It's nynorsk-time!

Bli bedre i nynorsk? Det først jeg må gjøre da er nok å snu litt på holdningene mine. Jeg får prøve å være litt mer positiv og fortelle meg selv at nynorsk kanskje er nyttig likevel. Jeg vet ikke helt hvordan det skal skje, men kanskje jeg burde finne meg en spennende nynorsk bok å lese. Jeg har alltid hatt problemer med å få til flyten i nynorsk tekster, og ordforrådet mitt er heller ikke særlig velutviklet. Hvis jeg hadde lest en bok, og samtidig notert ned nye og vanskelige ord ville jeg nok forbedret dette litt. I tillegg må jeg lære meg å skille mellom hokjønn - og hankjønnsord. Det går ofte veldig greit når jeg skal sette inn ord i et bøyningsskjema, men i tekster blir det ofte mye feil. Nå er det veldig lett å ramse opp alle de tingene man burde gjøre, akkurat som jeg skal lese engelske bøker, flere norske bøker og regne ekstra matte. Å få tid til det kan ofte være litt vanskeligere, men jeg får gjøre så godt jeg kan.

Lesehest i dvale

Ja, dypt inni meg ligger det en liten lesehest. Helt siden jeg forstod at ord kunne bli til setninger, som igjen kunne danne spennende fortellinger har jeg likt å lese. Gjennom barneskolen leste jeg det skolebiblioteket hadde å by på av lesestoff. Med årene ble bøkene færre og lengre, men også mer interessante. I dag koser jeg meg ekstra de gangene jeg har tid til å fordype meg inn i bøkenes fantastiske historier, men dessverre blir det sjeldnere og sjeldnere! Nå har jeg i tillegg klart å sette meg fast i en bok jeg ikke synes er spesielt bra, men som jeg likevel føler jeg burde lese ut. Så det har skurret litt på lesefronten de par siste månedene.

Likevel har jeg jo lest andre ting enn bøker. For eksempel spennende artikler på internett, noen blogger her og der og litt aviser, men det blir ikke helt det samme som når du finner en virkelig god bok. Mitt aller beste lese- minne er fra den sommeren jeg skulle begynne i 6. klasse. Da var jeg på ferie med familien i Frankrike, og fant ulykkelig ut at jeg hadde glemt å pakke ned lesestoff i bagasjen min. I fortvilelse begynte jeg på en av bøkene mamma hadde tatt med, nemlig ”Vindens skygge” av Carlos Ruiz Zafón. Jeg syntes boken var helt fantastisk, og klarte ikke stoppe og lese! Det gikk hardt utover ryggen min som ble forferdelig solbrent, men var absolutt verdt det! Jeg leste boken igjen nå i sommer, og må si at jeg fortsatt synes den er veldig bra, selv om det var noe spesielt med den første gangen under solen i Frankrike!

Jeg må si jeg synes det er veldig bra at vi får litt tid til å lese på skolen nå! Det gir leselyst og er en deilig og avslappende start på skoledagen :D

Du må ikke sove!

Jeg har valgt Arnulf Øverland's "Du må ikke sove!" fra 1937. Helt siden jeg leste dette diktet for første gang i 8. klasse har jeg likt det, og for hvert år synes jeg bare det blir bedre og bedre. Det er noe med måten diktet er skrevet på, som om setningene blir ropt ut av all kraft, på liv og død for å få den som leser det til å virkelig lytte. Selv om diktets tema er grusomt har det har vært mitt favoritt dikt siden den gangen jeg satt i norsktimen for 3 år siden og ble tvunget gjennom de mange strofene.

Du må ikke sove!

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!


Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937

Motivet i diktet er ganske så enkelt å forstå; Øverland åpner diktet med en mann som ble vekket av en drøm han hadde. Mens mannen tenker gjennom drømmen han har blitt vekket av blir vi fortalt hva fangen i drømmen sa han. Han er en krigsfange som har ofret sitt liv for en sak han trodde på, og er nå blitt stuet bort i en kjeller sammen med mange andre fanger. Han har kun få timer igjen å leve, og ønsker å bruke de til å vekke mennesker fra den disen de lever i, og få dem til å åpne øynene for hvordan ideologiene nazisme og Fascisme kommer til å ødelegge Europa. Drømmepersonen understreker at det han sier er sant, og den første "jeg-personen" går ut av huset og inneser at stemmen har rett. Det er noe som er galt, Europa brenner!

Europa brenner for Hitlers ariske rase

Temaet i diktet er først og fremst en advarsel til folket om hvor galt det kan gå hvis de ikke snart tar ryktene om uroligheter i Tyskland og Europa på alvor. Det er et angrep på deres naivitet og likegyldighet, og Øverland prøver å vise hvordan demokrati snart vil gå under hvis de ikke gjør noe. Selv om diktet står som et sterkt symbol på 1930-årene og nazismens utblomstring kan diktet være aktuelt også den dag i dag. Vi kan for eksempel trekke paralleller til terrorisme, og vår frykt for å innse hva vi står ovenfor. Den er også en oppfordring om at vi må stå sammen i en slik sak og kjempe imot truslene, ikke lukke øynene for dem.

Og så en Vaklende Piraja

I indre Østfold skejr det likevel
på grunna i den dypeste elv
Hvis Norge er himmelen
regner silende våt sement

På Copacabana, et helt kontinent
rister skogen løs, og sprenger røtter i Stryn.
Rio går med pærler og granlegger månen
under en syngende snø

Tregrensene reiser seg resten av natta
og karnevalet gror i palmekroner.
Hvis Norge er muskler er Brail lårhøner
nå er det nordlys inne i palmene

Det snør flytende skygge langs Sør- Amerika
Over den finmaskede kaffe, den norske er kram
Hvis Norge elgegr sine stammer
den stiger, og er Brasil

Norge er sol,
Brasil er en gjedde

Skrevet av: Karoline, Erlend, Markus og Karine

Når vi skrev dette diktet var idéen at vi skulle prøve å bruker ironi til å beskrive Norge med begreper som egentlig passet til Brasil, og motsatt. Ettersom vi skrev gikk vi litt tomme for forslag, og de to siste strofene gir derfor ikke så mye mening. Likevel ble resultatet morsomt, og den siste setningen sier alt: Brail er en gjedde!