på grunna i den dypeste elv
Hvis Norge er himmelen
regner silende våt sement
På Copacabana, et helt kontinent
rister skogen løs, og sprenger røtter i Stryn.
Rio går med pærler og granlegger månen
under en syngende snø
Tregrensene reiser seg resten av natta
og karnevalet gror i palmekroner.
Hvis Norge er muskler er Brail lårhøner
nå er det nordlys inne i palmene
Det snør flytende skygge langs Sør- Amerika
Over den finmaskede kaffe, den norske er kram
Hvis Norge elgegr sine stammer
den stiger, og er Brasil
Norge er sol,
Brasil er en gjedde
Skrevet av: Karoline, Erlend, Markus og Karine
Når vi skrev dette diktet var idéen at vi skulle prøve å bruker ironi til å beskrive Norge med begreper som egentlig passet til Brasil, og motsatt. Ettersom vi skrev gikk vi litt tomme for forslag, og de to siste strofene gir derfor ikke så mye mening. Likevel ble resultatet morsomt, og den siste setningen sier alt: Brail er en gjedde!
