Språkdebatt og språkplanlegging i Noreg og Norden på 1800-talet

1. Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet?
Grunnloven er skrevet på dansk. På 1800- tallet var skriftspråket en viktig debatt fordi vår stat kom til på en tid da de intellektuelle i samfunnet mente at språket var det viktigste kjennetegnet på en nasjon, og det var folkenaturen som var kjernen her.


2. Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.
Både Norge og Finland var i omtrent samme politiske situasjon på 1800- tallet, bege landene ble mer "selvstendig" og måtte selv bestemme hvilket språk som skulle være målformen. Da var det debatt om det språket som var brukt før eller de dialektene mange i landet snakket skulle være grunnlaget. På Færøyene var situasjonen noe lik fordi de på 1800 tallet fikk en nasjonal oppvåkning. Både dansk og svensk var før denne tiden etablerte skriftspråk, noe som ikke åpnet for debatt.


3. Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor?
Munch ville bygge et skriftspråk på en ren dialekt med slektskap til norrønt, men det skulle ikke ta over som skriftspråk. Wergeland mente man kunne blande sammen de norske og danske språktradisjonene. Jeg tror Wergeland hadde størst gjennomslagskraft fordi han på mange måter talte på vegne av folket.


4. Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?
Fordi dette avr en fornorskning av det danske skriftspråket som mange likte, og som de følte var en god tilnærmning til det som kunen bli et norskt skriftspråk.


5. Finn ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:
”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæle-dyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”


Hestene - ikke spessielt norskt (stammer fra dansk)
Tjenestejente - norskt
Huldren - dansk påvirkning
Jorden - dansk bøyning


P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)


6. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen mente det var urealistisk og tro at man kunne få det norske folk til å skrife et språk som ikke lignet noen av de eksisterende talemåtene. Han mnete det eneste realistiske var å endre elite-språket innenifra til det nærmet seg noe norskt. Han ville i likhet med Aasen ha et norskt skriftspråk, men han ville gå gradvis frem. Wergeland var en av de som støttet hans tankegang.


7. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen ønsket å lage et norskt skriftspråk som byttet på vårt lands dialekter. Han reiste rundt i hele landet og undersøkte hvordan fok snakket i bygdene. I 1853 la han frem en tekstsamling med "normalformen" av alle dialktene. Vinje var en av de som fort støttet opp om dette skriftspråket, og også Arne Garborg stod etter hvert støttende frem.


8. Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Han mente det avr urealistisk å få hele det norske folk til å skrive et språk de ikke kunne fra før av, han mente en sakte men sikkert måtte endre det de allerede hadde.


9. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
En ønsket å minske avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske språkene. Både Knudsen, Bjørnson og Ibsen var deltakere på dette møtet. Resultatet var blant annet at vi brukte å istedenfor aa, små bokstaver i substantiv og latinske bokstaver istedenfor gotiske.


10. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Bakgrunnen for dette avr at det var mye enklere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sin egen talemåte. Å bruke det norske språket var også et positivt bidrag til nasjonsbyggingen.