Lesehest i dvale

Ja, dypt inni meg ligger det en liten lesehest. Helt siden jeg forstod at ord kunne bli til setninger, som igjen kunne danne spennende fortellinger har jeg likt å lese. Gjennom barneskolen leste jeg det skolebiblioteket hadde å by på av lesestoff. Med årene ble bøkene færre og lengre, men også mer interessante. I dag koser jeg meg ekstra de gangene jeg har tid til å fordype meg inn i bøkenes fantastiske historier, men dessverre blir det sjeldnere og sjeldnere! Nå har jeg i tillegg klart å sette meg fast i en bok jeg ikke synes er spesielt bra, men som jeg likevel føler jeg burde lese ut. Så det har skurret litt på lesefronten de par siste månedene.

Likevel har jeg jo lest andre ting enn bøker. For eksempel spennende artikler på internett, noen blogger her og der og litt aviser, men det blir ikke helt det samme som når du finner en virkelig god bok. Mitt aller beste lese- minne er fra den sommeren jeg skulle begynne i 6. klasse. Da var jeg på ferie med familien i Frankrike, og fant ulykkelig ut at jeg hadde glemt å pakke ned lesestoff i bagasjen min. I fortvilelse begynte jeg på en av bøkene mamma hadde tatt med, nemlig ”Vindens skygge” av Carlos Ruiz Zafón. Jeg syntes boken var helt fantastisk, og klarte ikke stoppe og lese! Det gikk hardt utover ryggen min som ble forferdelig solbrent, men var absolutt verdt det! Jeg leste boken igjen nå i sommer, og må si at jeg fortsatt synes den er veldig bra, selv om det var noe spesielt med den første gangen under solen i Frankrike!

Jeg må si jeg synes det er veldig bra at vi får litt tid til å lese på skolen nå! Det gir leselyst og er en deilig og avslappende start på skoledagen :D