Fifty Shades of Boring

Den siste uken har jeg lest den samme boken som hele resten av verden har lest det siste året. Jeg må innrømme at jeg ble nysgjerrig etter å ha hørt og lest så mye om den erotiske boken, og ettersom jeg leste fikk jeg også veldig lyst til å fortelle dere om den. 

For dere som kun vet at Fifty Shades of Grey av E L James har noe med sex å gjøre kan jeg gi et kort handlingsreferat: Den unge Anastasia Steel skal intervjue den mektige Christian Grey. Hun tror ikke møtet går spesielt bra, men likevel inviterer Grey henne ut. Ettersom forholdet utvikler seg blir hun introdusert for noen av Christians mer pikante interesser, nemlig et stort burgunderrødt rom fylt av pisker, tau, stenger og en svært dominerende BDSM Christian. Det er ikke særlig mye mer å si om handlingen, bortsett fra at de har mye sex.

Boken virker for meg som den perfekte og mest uoriginale klisje. Anastasia Steel, eller Ana, er en ung jente som snart er ferdig med studiene. Hun har aldri vært forelsket i en gutt før, er jomfru, bruker ikke sminke, liker ikke pynte seg, og er generelt veldig uskyldig. Likevel, når hun møter den fengslende kjekke, verdensberømte, styrtrike og på-absolutt-alle-måter perfekte Christian Grey, faller han pladask for henne, selvfølgelig... Forholdet deres utvikler seg fort og intenst, og jeg satt hele tiden med en forutseende følelse av "dette har jeg lest før."

Med unntak av de første 150 sidene er historien i stor grad stillestående. Det skjer ikke noe nevneverdig viktig i noen av de to partenes liv, med unntak av forholdet de har til hverandre. Måten boken er skrevet på gir uttrykk for at det til stadighet er nye gjennombrudd i dette forholdet, men sannheten er at de er på samme punkt på siden 200 som side 500. Årsaken til dette er kanskje at mesteparten av boken er fylt med sexscener, og disse er nesten like alle 50 gangene man må lese seg gjennom de. Jeg må innrømme at jeg etter hvert skummet lett gjennom, eller rett og slett bladde forbi.

Der kan lese et eksempel på hvordan dette fortoner seg her (scenen foregår i "det røde smertens rom" - sexrommet):

«Jeg vil at du skal ha flette når du er her inne,» sier han

Hmm… hvorfor det?

Han slipper håret mitt.

«Snu deg,» kommanderer han.

Jeg gjør som jeg får beskjed om, blir kortpustet, kjenner en blandet følelse av frykt og lengsel. Det er en berusende blanding.

«Når jeg ber deg komme inn hit, er det slik du skal kle deg. Kun truse. Skjønner du?»

«Ja»

«Ja, hva?» sier han strengt

«Ja, sir.»

En annen ting som blir veldig slitsomt er det dårlige språket i romanen, det virker lite variert og til tider barnslig. Jeg leste riktignok boken på norsk, så det er mulig oversettelsen er dårligere enn originalen. Det som irriterte meg spesielt var de konstante indre utbruddene til Anastasia: "Svarte faen," "Herregud," "Shit," "dæven" og "Himmel og hav"  ødelegger svært ofte stemningen.

Gjennom hele boken holder Anastasia også indre dialoger med både sin "indre gudinne" og underbevisstheten, som skal spille en engel-djevel rolle i hode hennes. Dette blir etter hvert direkte plagsomt, og tilfører ikke karakteren til Ana noen dybde, hvis det er et forsøk på det.

Jeg har gitt boken terningkast 3. Jeg vurderte lenge å gi den en to'er, men lot det faktum at E L James her utforsker en ny side ved populærlitteraturen trekke litt opp. Bortsett fra dette synes jeg boken tar utgangspunkt i en oppbrukt klisje, ikke klarer å beskrive karakterene på en realistisk måte og er svært ensformig uten noen utvikling i handlingen. Den eneste grunnen jeg kan se til at denne boken har solgt 20 millioner eksemplarer er en gjeng med seksuelt frustrerte husmødre. Jeg kan ikke forstå hvordan hun har skrevet to bøker til ut av denne såkalte romansen mellom to virkelighetsfjerne personer, men er veldig glad for at jeg slipper å lese dem!