Kildebruk

Kildebruk er en svært viktig del av oppgaveskriving, men det er viktig å være kritisk. I dag har elever tilgang på et mangfold av ulike kilder både i bokform og på internett. De kildene vi har muligheten til å finne på internett er vel det som skaper problemer. Her kan hvem som helst legge ut stoff, uten at det går gjennom noe filter først. Dette ser vi blant annet på Wikipedia som har utviklet seg til et enormt, og veldig nyttig, frivillig leksikon. Dette er en av de mest brukte kildene til mange elever, inkludert meg selv. Kanskje burde vi i større grad være flink til å sjekke opp denne kilden mot andre kilder, for å forsikre oss om at stoffet er korrekt. I dag har det kanskje også blitt såpass lett å finne informasjon på internett at vi i for liten grad bruker litterære kilder. Her er det utrolig mye å hente, og mange skoler et utstyrt med gode biblioteker. Samtidig er stoffet er mer utdypende og godt strukturert.

Kilder er svært viktig for læringen og for å hente inn mer kunnskap enn det vi får i lærebøkene. Likevel kan det være vanskelig å filtrere ut hva som er viktig for oppgaven og klare å skrive en oppgave basert på det som er relevant og ikke hele det leksikonet vi kan hente fra internett. Det kan også være et problem med tilgang til så mange kilder fordi datamaskinen også gir oss tilgang til mange andre programmer, som for eksempel sosiale medier som facebook. Dette kan distrahere elevene og ikke bidra til økt faglig kunnskap.

Modernisme

Modernisme er flere kulturelle bevegelser som omfatter både kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndtverk som vokste frem mot slutten av 1800- tallet og utover 1900- tallet. Det spesielle med modernismen er at det bryter totalt med samtiden den utsprang fra. Vanligvis ser vi at nye retninger er en videreutvikling av det som har vært før, slik som realismen og deretter naturalismen.  Modernismen brøt derimot radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med nye.

I romanene så vi uttrykk for modernismen ved at de ble mer opptatt av å beskrive indre tilstander. Dette gjorde blant annet ved at kronologien ble brutt opp og vekten lagt på tanker, innfall og assosiasjoner. Også indre monologer og tankestrømmer er vanlig. Modernistisk lyrikk brøt med alle de gamle reglene. Nå åpnet dikterne for alle slags motiver og språkbruken var frigjort fra alle regler. Rytmen var fri, og bildebruken ny og overraskende.

Henrik Wergeland - "Dovenskap i regnveir"

Henrik Wergeland regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, og hans diktning strekker seg over et bredt spekter. Selv om vi ofte tenker på han som en romantiker var tankesettet hans viktig i "det moderne prosjekt." Verdier som frigjøring for både mennesker og nasjoner, religionsfrihet og toleranse sto sentralt i opplysningstiden, og i likhet med Rousseau mente Wergeland at denne friheten krevde opplyste og utdannede individer.

Et eksempel på hvordan Wergeland mener utviklingen hemmes av at mennesker ikke er opplyste nok ser vi i hans "Dovenskab i regnveir - for arbeiderklassen."  Her fremstiller han steinbryterne som en egen klasse arbeidere som ikke vet sitt eget beste. Han tar for seg en familie og forteller hvordan de går i de samme skitne og ødelagte klærne hver bidig dag uten å vaske seg. Når han spør dem hvorfor de ikke vasker og reparerer klærne sine svarer faren i familien at det er fordi de ikke har tid. Når det da regner 48 timer i strekk og steinbryterne ikke kan jobbe spør han dem igjen hva de har bedrevet tiden med. Da svarer de at de har sovet, for de har jo ikke noe annet å ta seg til. Jeg forstår det slik at Wergeland her bruker denne historien på et metafor på at hvis mennesker ikke selv forstår hva som er best for dem selv, vil de heller ikke klare å forstå hva som er best for samfunnet og verden, og det vil ikke være mulig å skape noen form for utvikling.

Dovenskap fremstår da som den verste synd i "det moderne prosjekt," som er avhengig av motiverte og opplyste mennesker. I teksten fremstår Wergeland selv som samfunnets moralske hånd, og vi ser han er oppgitt når han til slutt skriver "Er det mulig andet, end at arbeiderenes Hytte da maa blive Elendighetens Hjem, ligesom hans Klæder er Utøiets og hans Krop Ureenhedens Møgrede?"Han prøver gjennom utsagn og tekster som dette å føre arbeiderklassen i opplysningens retning.

Refleksjonsnotat 1, fordypningsoppgave (august 2012)

Til fordypningsoppgaven har jeg valgt å skrive en litterær oppgave. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle velge innen dette, men endte til slutt opp med å sikte meg inn mot temaet "andre verdenskrig." Dette gjorde jeg fordi jeg alltid har interessert meg for dette emnet, og synes litteratur om dette er veldig spennende. For at oppgaven ikke skal bli for vid valgte jeg å fokusere på menneskene og personligheter som var innblandet i krigen. Jeg vil se på hvordan folk forholdt seg til den situasjonen de har havnet i, og hvorfor noen blir landsforkjempere mens andre velger å støtte nazistene og deres regimer. Hva er forskjellen på disse menneskene? Hvorfor velger de som de gjør?

For å formulere problemstillingen litt mer presist: Hvordan og hvorfor forholdt folk seg til krigssituasjonen slik de gjorde, og var det noen grunnleggende forskjeller på de som kjempet for landet sitt og de som kjempet på nazistenes side?

Jeg er åpen for at denne problemstillingen kan endre seg etter som jeg kommer lenger med lesingen, og da kan formulere den slik at den passer til det stoffet jeg har å jobbe med.

Det var egentlig når jeg skulle begynne å velge bøker at jeg kom inn på denne vinklingen av oppgaven. Den første boken jeg kom over var Imre Kertész bok "Uten skjebne." Denne boken ser i stor grad på den umenneskeligheten en er vitne til i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.  Den tar også opp hvordan mennesker tilpasser seg situasjonen de har havnet i, og hvordan både vokterne og fangene reagerer på det som skjer. Jeg hadde også et ønske om å lese en bok som kan regnes som en "klassiker" til denne oppgaven. Da fant jeg boken "Møte ved milepelen" av Sigurd Hoel fra 1947. Denne handler om motstandsbevegelsen i Norge og ser på forskjellen mellom de som blir motstandere av nazistene, og de som velger å støtte dem. Denne boken er også filmatisert, og jeg tenkte å se denne i tillegg bare for å få et litt annet perspektiv på boken også.

Når det kommer til valg av siste bok har jeg hatt litt problemer. Siden jeg ønsker å se på menneskene som var innblandet i krigen, og forskjellen på landsforkjemperne og de som støttet nazistenes regime, ville jeg gjerne finne en bok skrevet fra en som støttet Hitlers ideologi sitt perspektiv. Det første jeg tenkte på var Knut Hamsund, men ingen av hans verk var spesielt relevante. Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt å finne en slik bok, og hvert fall ikke av en nordisk forfatter.

Etter å ha snakket med Ingrid på biblioteket fant hun to bøker til meg. Den ene var egentlige sakprosa, men skrevet i en fortellende form og heter …… . Den andre var en bok om Vidkun Quisling som heter, denne passer også godt, men jeg synes den andre virker enda mer interessant i forhold til problemstillingen min. Jeg blir nødt til å snakke med deg, Mette, om jeg har muligheten til å lese sakprosa boken som en del av oppgaven.

Det jeg har lest av boken «uten skjebne» hittil synes jeg virker veldig spennende, gripende og interessant. Jeg har ennå ikke lest så mye, rundt en 50 sider foreløpig, men regner med å få litt fortgang på det nå som jeg har fått på plass problemstilling og rammene for oppgaven.

Hittil i boken har jeg blitt introdusert for en jødisk familie der historien fortelles gjennom sønnen i familien. Samfunnet skildres gjennom gutten og hvordan han opplever det å være jøde i samvær med andre ikke-jøder, og hvordan han bli behandlet. Faren til denne gutten blir sendt i konsentrasjonsleir, og vi får se hvordan familien planlegger at stemoren og sønnen skal overleve på egen hånd og ta seg av forretningen som de i utgangspunktet ikke har lov til å ha.

For å komme videre i denne oppgaven skal jeg denne uken få leid den siste boken av Sigurd Hoel, og lese en god del videre. Jeg har ordnet notatblokk med merkelapper som jeg setter inn i boken med notater, og håper på å få på plass en del stoff til oppgaven i løpet av leseprosessen.