Henrik Wergeland - "Dovenskap i regnveir"

Henrik Wergeland regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, og hans diktning strekker seg over et bredt spekter. Selv om vi ofte tenker på han som en romantiker var tankesettet hans viktig i "det moderne prosjekt." Verdier som frigjøring for både mennesker og nasjoner, religionsfrihet og toleranse sto sentralt i opplysningstiden, og i likhet med Rousseau mente Wergeland at denne friheten krevde opplyste og utdannede individer.

Et eksempel på hvordan Wergeland mener utviklingen hemmes av at mennesker ikke er opplyste nok ser vi i hans "Dovenskab i regnveir - for arbeiderklassen."  Her fremstiller han steinbryterne som en egen klasse arbeidere som ikke vet sitt eget beste. Han tar for seg en familie og forteller hvordan de går i de samme skitne og ødelagte klærne hver bidig dag uten å vaske seg. Når han spør dem hvorfor de ikke vasker og reparerer klærne sine svarer faren i familien at det er fordi de ikke har tid. Når det da regner 48 timer i strekk og steinbryterne ikke kan jobbe spør han dem igjen hva de har bedrevet tiden med. Da svarer de at de har sovet, for de har jo ikke noe annet å ta seg til. Jeg forstår det slik at Wergeland her bruker denne historien på et metafor på at hvis mennesker ikke selv forstår hva som er best for dem selv, vil de heller ikke klare å forstå hva som er best for samfunnet og verden, og det vil ikke være mulig å skape noen form for utvikling.

Dovenskap fremstår da som den verste synd i "det moderne prosjekt," som er avhengig av motiverte og opplyste mennesker. I teksten fremstår Wergeland selv som samfunnets moralske hånd, og vi ser han er oppgitt når han til slutt skriver "Er det mulig andet, end at arbeiderenes Hytte da maa blive Elendighetens Hjem, ligesom hans Klæder er Utøiets og hans Krop Ureenhedens Møgrede?"Han prøver gjennom utsagn og tekster som dette å føre arbeiderklassen i opplysningens retning.