Skjønnlitterært prosjekt

I dette prosjektet har vårt tema vært "Fordommer." Vi valgte dette fordi vi følte det kunne være et interessant emne å diskutere, og valgte derfor å utforme prosjektet som et "talkshow." Vi inviterer ulike gjester som presenterer en tekst hver, og diskuterer emnet og teksten med den aktuelle gjesten.

Min rolle i programmet er å være programleder og binde showet sammen. Vi skal ha tre veldig ulike "gjester" i programmet og må binde dette sammen. Jeg har derfor skrevet deler av intervju- biten, og jobber med å få til ordentlige overganger mellom fremføringene av tekstene. Samtidig prøver vi å gjøre noe kreativt ut av presentasjonen, og få det til å virke som et ordentlig TV-show. Dette er vi ikke helt ferdig med ennå.

Vi får av ulike grunner veldig liten tid til å øve sammen på dette, men jeg håper det holder med det vi får gjort før presentasjonen på mandag! Til det får vi bare jobbe på hver for oss, og snakke sammen underveis :)

Kildebruk

Kildebruk er en svært viktig del av oppgaveskriving, men det er viktig å være kritisk. I dag har elever tilgang på et mangfold av ulike kilder både i bokform og på internett. De kildene vi har muligheten til å finne på internett er vel det som skaper problemer. Her kan hvem som helst legge ut stoff, uten at det går gjennom noe filter først. Dette ser vi blant annet på Wikipedia som har utviklet seg til et enormt, og veldig nyttig, frivillig leksikon. Dette er en av de mest brukte kildene til mange elever, inkludert meg selv. Kanskje burde vi i større grad være flink til å sjekke opp denne kilden mot andre kilder, for å forsikre oss om at stoffet er korrekt. I dag har det kanskje også blitt såpass lett å finne informasjon på internett at vi i for liten grad bruker litterære kilder. Her er det utrolig mye å hente, og mange skoler et utstyrt med gode biblioteker. Samtidig er stoffet er mer utdypende og godt strukturert.

Kilder er svært viktig for læringen og for å hente inn mer kunnskap enn det vi får i lærebøkene. Likevel kan det være vanskelig å filtrere ut hva som er viktig for oppgaven og klare å skrive en oppgave basert på det som er relevant og ikke hele det leksikonet vi kan hente fra internett. Det kan også være et problem med tilgang til så mange kilder fordi datamaskinen også gir oss tilgang til mange andre programmer, som for eksempel sosiale medier som facebook. Dette kan distrahere elevene og ikke bidra til økt faglig kunnskap.

Modernisme

Modernisme er flere kulturelle bevegelser som omfatter både kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndtverk som vokste frem mot slutten av 1800- tallet og utover 1900- tallet. Det spesielle med modernismen er at det bryter totalt med samtiden den utsprang fra. Vanligvis ser vi at nye retninger er en videreutvikling av det som har vært før, slik som realismen og deretter naturalismen.  Modernismen brøt derimot radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med nye.

I romanene så vi uttrykk for modernismen ved at de ble mer opptatt av å beskrive indre tilstander. Dette gjorde blant annet ved at kronologien ble brutt opp og vekten lagt på tanker, innfall og assosiasjoner. Også indre monologer og tankestrømmer er vanlig. Modernistisk lyrikk brøt med alle de gamle reglene. Nå åpnet dikterne for alle slags motiver og språkbruken var frigjort fra alle regler. Rytmen var fri, og bildebruken ny og overraskende.

Henrik Wergeland - "Dovenskap i regnveir"

Henrik Wergeland regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, og hans diktning strekker seg over et bredt spekter. Selv om vi ofte tenker på han som en romantiker var tankesettet hans viktig i "det moderne prosjekt." Verdier som frigjøring for både mennesker og nasjoner, religionsfrihet og toleranse sto sentralt i opplysningstiden, og i likhet med Rousseau mente Wergeland at denne friheten krevde opplyste og utdannede individer.

Et eksempel på hvordan Wergeland mener utviklingen hemmes av at mennesker ikke er opplyste nok ser vi i hans "Dovenskab i regnveir - for arbeiderklassen."  Her fremstiller han steinbryterne som en egen klasse arbeidere som ikke vet sitt eget beste. Han tar for seg en familie og forteller hvordan de går i de samme skitne og ødelagte klærne hver bidig dag uten å vaske seg. Når han spør dem hvorfor de ikke vasker og reparerer klærne sine svarer faren i familien at det er fordi de ikke har tid. Når det da regner 48 timer i strekk og steinbryterne ikke kan jobbe spør han dem igjen hva de har bedrevet tiden med. Da svarer de at de har sovet, for de har jo ikke noe annet å ta seg til. Jeg forstår det slik at Wergeland her bruker denne historien på et metafor på at hvis mennesker ikke selv forstår hva som er best for dem selv, vil de heller ikke klare å forstå hva som er best for samfunnet og verden, og det vil ikke være mulig å skape noen form for utvikling.

Dovenskap fremstår da som den verste synd i "det moderne prosjekt," som er avhengig av motiverte og opplyste mennesker. I teksten fremstår Wergeland selv som samfunnets moralske hånd, og vi ser han er oppgitt når han til slutt skriver "Er det mulig andet, end at arbeiderenes Hytte da maa blive Elendighetens Hjem, ligesom hans Klæder er Utøiets og hans Krop Ureenhedens Møgrede?"Han prøver gjennom utsagn og tekster som dette å føre arbeiderklassen i opplysningens retning.

Refleksjonsnotat 1, fordypningsoppgave (august 2012)

Til fordypningsoppgaven har jeg valgt å skrive en litterær oppgave. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle velge innen dette, men endte til slutt opp med å sikte meg inn mot temaet "andre verdenskrig." Dette gjorde jeg fordi jeg alltid har interessert meg for dette emnet, og synes litteratur om dette er veldig spennende. For at oppgaven ikke skal bli for vid valgte jeg å fokusere på menneskene og personligheter som var innblandet i krigen. Jeg vil se på hvordan folk forholdt seg til den situasjonen de har havnet i, og hvorfor noen blir landsforkjempere mens andre velger å støtte nazistene og deres regimer. Hva er forskjellen på disse menneskene? Hvorfor velger de som de gjør?

For å formulere problemstillingen litt mer presist: Hvordan og hvorfor forholdt folk seg til krigssituasjonen slik de gjorde, og var det noen grunnleggende forskjeller på de som kjempet for landet sitt og de som kjempet på nazistenes side?

Jeg er åpen for at denne problemstillingen kan endre seg etter som jeg kommer lenger med lesingen, og da kan formulere den slik at den passer til det stoffet jeg har å jobbe med.

Det var egentlig når jeg skulle begynne å velge bøker at jeg kom inn på denne vinklingen av oppgaven. Den første boken jeg kom over var Imre Kertész bok "Uten skjebne." Denne boken ser i stor grad på den umenneskeligheten en er vitne til i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.  Den tar også opp hvordan mennesker tilpasser seg situasjonen de har havnet i, og hvordan både vokterne og fangene reagerer på det som skjer. Jeg hadde også et ønske om å lese en bok som kan regnes som en "klassiker" til denne oppgaven. Da fant jeg boken "Møte ved milepelen" av Sigurd Hoel fra 1947. Denne handler om motstandsbevegelsen i Norge og ser på forskjellen mellom de som blir motstandere av nazistene, og de som velger å støtte dem. Denne boken er også filmatisert, og jeg tenkte å se denne i tillegg bare for å få et litt annet perspektiv på boken også.

Når det kommer til valg av siste bok har jeg hatt litt problemer. Siden jeg ønsker å se på menneskene som var innblandet i krigen, og forskjellen på landsforkjemperne og de som støttet nazistenes regime, ville jeg gjerne finne en bok skrevet fra en som støttet Hitlers ideologi sitt perspektiv. Det første jeg tenkte på var Knut Hamsund, men ingen av hans verk var spesielt relevante. Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt å finne en slik bok, og hvert fall ikke av en nordisk forfatter.

Etter å ha snakket med Ingrid på biblioteket fant hun to bøker til meg. Den ene var egentlige sakprosa, men skrevet i en fortellende form og heter …… . Den andre var en bok om Vidkun Quisling som heter, denne passer også godt, men jeg synes den andre virker enda mer interessant i forhold til problemstillingen min. Jeg blir nødt til å snakke med deg, Mette, om jeg har muligheten til å lese sakprosa boken som en del av oppgaven.

Det jeg har lest av boken «uten skjebne» hittil synes jeg virker veldig spennende, gripende og interessant. Jeg har ennå ikke lest så mye, rundt en 50 sider foreløpig, men regner med å få litt fortgang på det nå som jeg har fått på plass problemstilling og rammene for oppgaven.

Hittil i boken har jeg blitt introdusert for en jødisk familie der historien fortelles gjennom sønnen i familien. Samfunnet skildres gjennom gutten og hvordan han opplever det å være jøde i samvær med andre ikke-jøder, og hvordan han bli behandlet. Faren til denne gutten blir sendt i konsentrasjonsleir, og vi får se hvordan familien planlegger at stemoren og sønnen skal overleve på egen hånd og ta seg av forretningen som de i utgangspunktet ikke har lov til å ha.

For å komme videre i denne oppgaven skal jeg denne uken få leid den siste boken av Sigurd Hoel, og lese en god del videre. Jeg har ordnet notatblokk med merkelapper som jeg setter inn i boken med notater, og håper på å få på plass en del stoff til oppgaven i løpet av leseprosessen.

Realisme og nyrealisme

I løpet av de første tiårene av 1900- tallet fikk vi et generasjonsskifte blant norske forfattere. De klassiske realistene som Ibsen, Bjørnson og Kielland døde, mens Skram, Lie og Obsfelder debuterte på samme tid. Disse forfatterne videreførte deler av realismens arv ved at de skrev om mennesker og samfunn i en tradisjonell, realistisk form. Den nye litteraturen som vokste frem var likevel annerledes, og ble kaldt nyrealisme. I motsetning til realistene som gjerne satte fokus på problemer i samtiden lå handlingen i de nyrealistiske bøkene i fortiden. Et godt eksempel på dette er Sigrid Undset. Gun satte ofte fokus på spenningen mellom gammel og ny tid, og fortiden og nåtidens moral, ved å legge handlingen til historiske hendelser. Dette ser vi blant annet i triologien Kristin Lavransdatter som ble utgitt i 1920, 20 og 22. Her er handlingen lagt til første halvdel av 1300- tallet. Arbeiderklassen var ofte sentrum i handlingen og gruvesamfunnet var et typisk miljø. Mens realismen i 1870- årene ofte ble kalt kritisk realisme, var nyrealismen i større grad etisk realisme. De stilte seg kritiske til moral og etisk problemstillinger i samfunnet. Dannelsesromanen er en tradisjonell romantype som følger personens utvikling.

De nyrealistiske romanene har gjerne kronologisk handling og forfatteren er skjult i teksten, mens synsvinkelen veksler fra person til person. I realismen så man samfunnet og dets problemer utenfra og forfatteren var derfor autoral. Oskar Braaten skrev om kvinner og menn i arbeidsmiljøene. Hans mest kjente roman heter Ulvehiet. Knut Hamsund preget også i stor grad denne perioden i Norge, og i 1890 slo han gjennom med romanen Sult. Dette var den første jeg- romanen og han revolusjonerte med dette måten forfatterne på 1800- tallet hadde skrevet i tredje person. 

Fifty Shades of Boring

Den siste uken har jeg lest den samme boken som hele resten av verden har lest det siste året. Jeg må innrømme at jeg ble nysgjerrig etter å ha hørt og lest så mye om den erotiske boken, og ettersom jeg leste fikk jeg også veldig lyst til å fortelle dere om den. 

For dere som kun vet at Fifty Shades of Grey av E L James har noe med sex å gjøre kan jeg gi et kort handlingsreferat: Den unge Anastasia Steel skal intervjue den mektige Christian Grey. Hun tror ikke møtet går spesielt bra, men likevel inviterer Grey henne ut. Ettersom forholdet utvikler seg blir hun introdusert for noen av Christians mer pikante interesser, nemlig et stort burgunderrødt rom fylt av pisker, tau, stenger og en svært dominerende BDSM Christian. Det er ikke særlig mye mer å si om handlingen, bortsett fra at de har mye sex.

Boken virker for meg som den perfekte og mest uoriginale klisje. Anastasia Steel, eller Ana, er en ung jente som snart er ferdig med studiene. Hun har aldri vært forelsket i en gutt før, er jomfru, bruker ikke sminke, liker ikke pynte seg, og er generelt veldig uskyldig. Likevel, når hun møter den fengslende kjekke, verdensberømte, styrtrike og på-absolutt-alle-måter perfekte Christian Grey, faller han pladask for henne, selvfølgelig... Forholdet deres utvikler seg fort og intenst, og jeg satt hele tiden med en forutseende følelse av "dette har jeg lest før."

Med unntak av de første 150 sidene er historien i stor grad stillestående. Det skjer ikke noe nevneverdig viktig i noen av de to partenes liv, med unntak av forholdet de har til hverandre. Måten boken er skrevet på gir uttrykk for at det til stadighet er nye gjennombrudd i dette forholdet, men sannheten er at de er på samme punkt på siden 200 som side 500. Årsaken til dette er kanskje at mesteparten av boken er fylt med sexscener, og disse er nesten like alle 50 gangene man må lese seg gjennom de. Jeg må innrømme at jeg etter hvert skummet lett gjennom, eller rett og slett bladde forbi.

Der kan lese et eksempel på hvordan dette fortoner seg her (scenen foregår i "det røde smertens rom" - sexrommet):

«Jeg vil at du skal ha flette når du er her inne,» sier han

Hmm… hvorfor det?

Han slipper håret mitt.

«Snu deg,» kommanderer han.

Jeg gjør som jeg får beskjed om, blir kortpustet, kjenner en blandet følelse av frykt og lengsel. Det er en berusende blanding.

«Når jeg ber deg komme inn hit, er det slik du skal kle deg. Kun truse. Skjønner du?»

«Ja»

«Ja, hva?» sier han strengt

«Ja, sir.»

En annen ting som blir veldig slitsomt er det dårlige språket i romanen, det virker lite variert og til tider barnslig. Jeg leste riktignok boken på norsk, så det er mulig oversettelsen er dårligere enn originalen. Det som irriterte meg spesielt var de konstante indre utbruddene til Anastasia: "Svarte faen," "Herregud," "Shit," "dæven" og "Himmel og hav"  ødelegger svært ofte stemningen.

Gjennom hele boken holder Anastasia også indre dialoger med både sin "indre gudinne" og underbevisstheten, som skal spille en engel-djevel rolle i hode hennes. Dette blir etter hvert direkte plagsomt, og tilfører ikke karakteren til Ana noen dybde, hvis det er et forsøk på det.

Jeg har gitt boken terningkast 3. Jeg vurderte lenge å gi den en to'er, men lot det faktum at E L James her utforsker en ny side ved populærlitteraturen trekke litt opp. Bortsett fra dette synes jeg boken tar utgangspunkt i en oppbrukt klisje, ikke klarer å beskrive karakterene på en realistisk måte og er svært ensformig uten noen utvikling i handlingen. Den eneste grunnen jeg kan se til at denne boken har solgt 20 millioner eksemplarer er en gjeng med seksuelt frustrerte husmødre. Jeg kan ikke forstå hvordan hun har skrevet to bøker til ut av denne såkalte romansen mellom to virkelighetsfjerne personer, men er veldig glad for at jeg slipper å lese dem!