Kildebruk

Kildebruk er en svært viktig del av oppgaveskriving, men det er viktig å være kritisk. I dag har elever tilgang på et mangfold av ulike kilder både i bokform og på internett. De kildene vi har muligheten til å finne på internett er vel det som skaper problemer. Her kan hvem som helst legge ut stoff, uten at det går gjennom noe filter først. Dette ser vi blant annet på Wikipedia som har utviklet seg til et enormt, og veldig nyttig, frivillig leksikon. Dette er en av de mest brukte kildene til mange elever, inkludert meg selv. Kanskje burde vi i større grad være flink til å sjekke opp denne kilden mot andre kilder, for å forsikre oss om at stoffet er korrekt. I dag har det kanskje også blitt såpass lett å finne informasjon på internett at vi i for liten grad bruker litterære kilder. Her er det utrolig mye å hente, og mange skoler et utstyrt med gode biblioteker. Samtidig er stoffet er mer utdypende og godt strukturert.

Kilder er svært viktig for læringen og for å hente inn mer kunnskap enn det vi får i lærebøkene. Likevel kan det være vanskelig å filtrere ut hva som er viktig for oppgaven og klare å skrive en oppgave basert på det som er relevant og ikke hele det leksikonet vi kan hente fra internett. Det kan også være et problem med tilgang til så mange kilder fordi datamaskinen også gir oss tilgang til mange andre programmer, som for eksempel sosiale medier som facebook. Dette kan distrahere elevene og ikke bidra til økt faglig kunnskap.

Modernisme

Modernisme er flere kulturelle bevegelser som omfatter både kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndtverk som vokste frem mot slutten av 1800- tallet og utover 1900- tallet. Det spesielle med modernismen er at det bryter totalt med samtiden den utsprang fra. Vanligvis ser vi at nye retninger er en videreutvikling av det som har vært før, slik som realismen og deretter naturalismen.  Modernismen brøt derimot radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med nye.

I romanene så vi uttrykk for modernismen ved at de ble mer opptatt av å beskrive indre tilstander. Dette gjorde blant annet ved at kronologien ble brutt opp og vekten lagt på tanker, innfall og assosiasjoner. Også indre monologer og tankestrømmer er vanlig. Modernistisk lyrikk brøt med alle de gamle reglene. Nå åpnet dikterne for alle slags motiver og språkbruken var frigjort fra alle regler. Rytmen var fri, og bildebruken ny og overraskende.

Henrik Wergeland - "Dovenskap i regnveir"

Henrik Wergeland regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, og hans diktning strekker seg over et bredt spekter. Selv om vi ofte tenker på han som en romantiker var tankesettet hans viktig i "det moderne prosjekt." Verdier som frigjøring for både mennesker og nasjoner, religionsfrihet og toleranse sto sentralt i opplysningstiden, og i likhet med Rousseau mente Wergeland at denne friheten krevde opplyste og utdannede individer.

Et eksempel på hvordan Wergeland mener utviklingen hemmes av at mennesker ikke er opplyste nok ser vi i hans "Dovenskab i regnveir - for arbeiderklassen."  Her fremstiller han steinbryterne som en egen klasse arbeidere som ikke vet sitt eget beste. Han tar for seg en familie og forteller hvordan de går i de samme skitne og ødelagte klærne hver bidig dag uten å vaske seg. Når han spør dem hvorfor de ikke vasker og reparerer klærne sine svarer faren i familien at det er fordi de ikke har tid. Når det da regner 48 timer i strekk og steinbryterne ikke kan jobbe spør han dem igjen hva de har bedrevet tiden med. Da svarer de at de har sovet, for de har jo ikke noe annet å ta seg til. Jeg forstår det slik at Wergeland her bruker denne historien på et metafor på at hvis mennesker ikke selv forstår hva som er best for dem selv, vil de heller ikke klare å forstå hva som er best for samfunnet og verden, og det vil ikke være mulig å skape noen form for utvikling.

Dovenskap fremstår da som den verste synd i "det moderne prosjekt," som er avhengig av motiverte og opplyste mennesker. I teksten fremstår Wergeland selv som samfunnets moralske hånd, og vi ser han er oppgitt når han til slutt skriver "Er det mulig andet, end at arbeiderenes Hytte da maa blive Elendighetens Hjem, ligesom hans Klæder er Utøiets og hans Krop Ureenhedens Møgrede?"Han prøver gjennom utsagn og tekster som dette å føre arbeiderklassen i opplysningens retning.

Refleksjonsnotat 1, fordypningsoppgave (august 2012)

Til fordypningsoppgaven har jeg valgt å skrive en litterær oppgave. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle velge innen dette, men endte til slutt opp med å sikte meg inn mot temaet "andre verdenskrig." Dette gjorde jeg fordi jeg alltid har interessert meg for dette emnet, og synes litteratur om dette er veldig spennende. For at oppgaven ikke skal bli for vid valgte jeg å fokusere på menneskene og personligheter som var innblandet i krigen. Jeg vil se på hvordan folk forholdt seg til den situasjonen de har havnet i, og hvorfor noen blir landsforkjempere mens andre velger å støtte nazistene og deres regimer. Hva er forskjellen på disse menneskene? Hvorfor velger de som de gjør?

For å formulere problemstillingen litt mer presist: Hvordan og hvorfor forholdt folk seg til krigssituasjonen slik de gjorde, og var det noen grunnleggende forskjeller på de som kjempet for landet sitt og de som kjempet på nazistenes side?

Jeg er åpen for at denne problemstillingen kan endre seg etter som jeg kommer lenger med lesingen, og da kan formulere den slik at den passer til det stoffet jeg har å jobbe med.

Det var egentlig når jeg skulle begynne å velge bøker at jeg kom inn på denne vinklingen av oppgaven. Den første boken jeg kom over var Imre Kertész bok "Uten skjebne." Denne boken ser i stor grad på den umenneskeligheten en er vitne til i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.  Den tar også opp hvordan mennesker tilpasser seg situasjonen de har havnet i, og hvordan både vokterne og fangene reagerer på det som skjer. Jeg hadde også et ønske om å lese en bok som kan regnes som en "klassiker" til denne oppgaven. Da fant jeg boken "Møte ved milepelen" av Sigurd Hoel fra 1947. Denne handler om motstandsbevegelsen i Norge og ser på forskjellen mellom de som blir motstandere av nazistene, og de som velger å støtte dem. Denne boken er også filmatisert, og jeg tenkte å se denne i tillegg bare for å få et litt annet perspektiv på boken også.

Når det kommer til valg av siste bok har jeg hatt litt problemer. Siden jeg ønsker å se på menneskene som var innblandet i krigen, og forskjellen på landsforkjemperne og de som støttet nazistenes regime, ville jeg gjerne finne en bok skrevet fra en som støttet Hitlers ideologi sitt perspektiv. Det første jeg tenkte på var Knut Hamsund, men ingen av hans verk var spesielt relevante. Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt å finne en slik bok, og hvert fall ikke av en nordisk forfatter.

Etter å ha snakket med Ingrid på biblioteket fant hun to bøker til meg. Den ene var egentlige sakprosa, men skrevet i en fortellende form og heter …… . Den andre var en bok om Vidkun Quisling som heter, denne passer også godt, men jeg synes den andre virker enda mer interessant i forhold til problemstillingen min. Jeg blir nødt til å snakke med deg, Mette, om jeg har muligheten til å lese sakprosa boken som en del av oppgaven.

Det jeg har lest av boken «uten skjebne» hittil synes jeg virker veldig spennende, gripende og interessant. Jeg har ennå ikke lest så mye, rundt en 50 sider foreløpig, men regner med å få litt fortgang på det nå som jeg har fått på plass problemstilling og rammene for oppgaven.

Hittil i boken har jeg blitt introdusert for en jødisk familie der historien fortelles gjennom sønnen i familien. Samfunnet skildres gjennom gutten og hvordan han opplever det å være jøde i samvær med andre ikke-jøder, og hvordan han bli behandlet. Faren til denne gutten blir sendt i konsentrasjonsleir, og vi får se hvordan familien planlegger at stemoren og sønnen skal overleve på egen hånd og ta seg av forretningen som de i utgangspunktet ikke har lov til å ha.

For å komme videre i denne oppgaven skal jeg denne uken få leid den siste boken av Sigurd Hoel, og lese en god del videre. Jeg har ordnet notatblokk med merkelapper som jeg setter inn i boken med notater, og håper på å få på plass en del stoff til oppgaven i løpet av leseprosessen.

Realisme og nyrealisme

I løpet av de første tiårene av 1900- tallet fikk vi et generasjonsskifte blant norske forfattere. De klassiske realistene som Ibsen, Bjørnson og Kielland døde, mens Skram, Lie og Obsfelder debuterte på samme tid. Disse forfatterne videreførte deler av realismens arv ved at de skrev om mennesker og samfunn i en tradisjonell, realistisk form. Den nye litteraturen som vokste frem var likevel annerledes, og ble kaldt nyrealisme. I motsetning til realistene som gjerne satte fokus på problemer i samtiden lå handlingen i de nyrealistiske bøkene i fortiden. Et godt eksempel på dette er Sigrid Undset. Gun satte ofte fokus på spenningen mellom gammel og ny tid, og fortiden og nåtidens moral, ved å legge handlingen til historiske hendelser. Dette ser vi blant annet i triologien Kristin Lavransdatter som ble utgitt i 1920, 20 og 22. Her er handlingen lagt til første halvdel av 1300- tallet. Arbeiderklassen var ofte sentrum i handlingen og gruvesamfunnet var et typisk miljø. Mens realismen i 1870- årene ofte ble kalt kritisk realisme, var nyrealismen i større grad etisk realisme. De stilte seg kritiske til moral og etisk problemstillinger i samfunnet. Dannelsesromanen er en tradisjonell romantype som følger personens utvikling.

De nyrealistiske romanene har gjerne kronologisk handling og forfatteren er skjult i teksten, mens synsvinkelen veksler fra person til person. I realismen så man samfunnet og dets problemer utenfra og forfatteren var derfor autoral. Oskar Braaten skrev om kvinner og menn i arbeidsmiljøene. Hans mest kjente roman heter Ulvehiet. Knut Hamsund preget også i stor grad denne perioden i Norge, og i 1890 slo han gjennom med romanen Sult. Dette var den første jeg- romanen og han revolusjonerte med dette måten forfatterne på 1800- tallet hadde skrevet i tredje person. 

Fifty Shades of Boring

Den siste uken har jeg lest den samme boken som hele resten av verden har lest det siste året. Jeg må innrømme at jeg ble nysgjerrig etter å ha hørt og lest så mye om den erotiske boken, og ettersom jeg leste fikk jeg også veldig lyst til å fortelle dere om den. 

For dere som kun vet at Fifty Shades of Grey av E L James har noe med sex å gjøre kan jeg gi et kort handlingsreferat: Den unge Anastasia Steel skal intervjue den mektige Christian Grey. Hun tror ikke møtet går spesielt bra, men likevel inviterer Grey henne ut. Ettersom forholdet utvikler seg blir hun introdusert for noen av Christians mer pikante interesser, nemlig et stort burgunderrødt rom fylt av pisker, tau, stenger og en svært dominerende BDSM Christian. Det er ikke særlig mye mer å si om handlingen, bortsett fra at de har mye sex.

Boken virker for meg som den perfekte og mest uoriginale klisje. Anastasia Steel, eller Ana, er en ung jente som snart er ferdig med studiene. Hun har aldri vært forelsket i en gutt før, er jomfru, bruker ikke sminke, liker ikke pynte seg, og er generelt veldig uskyldig. Likevel, når hun møter den fengslende kjekke, verdensberømte, styrtrike og på-absolutt-alle-måter perfekte Christian Grey, faller han pladask for henne, selvfølgelig... Forholdet deres utvikler seg fort og intenst, og jeg satt hele tiden med en forutseende følelse av "dette har jeg lest før."

Med unntak av de første 150 sidene er historien i stor grad stillestående. Det skjer ikke noe nevneverdig viktig i noen av de to partenes liv, med unntak av forholdet de har til hverandre. Måten boken er skrevet på gir uttrykk for at det til stadighet er nye gjennombrudd i dette forholdet, men sannheten er at de er på samme punkt på siden 200 som side 500. Årsaken til dette er kanskje at mesteparten av boken er fylt med sexscener, og disse er nesten like alle 50 gangene man må lese seg gjennom de. Jeg må innrømme at jeg etter hvert skummet lett gjennom, eller rett og slett bladde forbi.

Der kan lese et eksempel på hvordan dette fortoner seg her (scenen foregår i "det røde smertens rom" - sexrommet):

«Jeg vil at du skal ha flette når du er her inne,» sier han

Hmm… hvorfor det?

Han slipper håret mitt.

«Snu deg,» kommanderer han.

Jeg gjør som jeg får beskjed om, blir kortpustet, kjenner en blandet følelse av frykt og lengsel. Det er en berusende blanding.

«Når jeg ber deg komme inn hit, er det slik du skal kle deg. Kun truse. Skjønner du?»

«Ja»

«Ja, hva?» sier han strengt

«Ja, sir.»

En annen ting som blir veldig slitsomt er det dårlige språket i romanen, det virker lite variert og til tider barnslig. Jeg leste riktignok boken på norsk, så det er mulig oversettelsen er dårligere enn originalen. Det som irriterte meg spesielt var de konstante indre utbruddene til Anastasia: "Svarte faen," "Herregud," "Shit," "dæven" og "Himmel og hav"  ødelegger svært ofte stemningen.

Gjennom hele boken holder Anastasia også indre dialoger med både sin "indre gudinne" og underbevisstheten, som skal spille en engel-djevel rolle i hode hennes. Dette blir etter hvert direkte plagsomt, og tilfører ikke karakteren til Ana noen dybde, hvis det er et forsøk på det.

Jeg har gitt boken terningkast 3. Jeg vurderte lenge å gi den en to'er, men lot det faktum at E L James her utforsker en ny side ved populærlitteraturen trekke litt opp. Bortsett fra dette synes jeg boken tar utgangspunkt i en oppbrukt klisje, ikke klarer å beskrive karakterene på en realistisk måte og er svært ensformig uten noen utvikling i handlingen. Den eneste grunnen jeg kan se til at denne boken har solgt 20 millioner eksemplarer er en gjeng med seksuelt frustrerte husmødre. Jeg kan ikke forstå hvordan hun har skrevet to bøker til ut av denne såkalte romansen mellom to virkelighetsfjerne personer, men er veldig glad for at jeg slipper å lese dem!

Sværmere

Handlingsreferat:

Handlingen i Sværmere foregår på et lite handelssted i Nordland. Her møter vi blant annet den velstående Mack som bor her med sine barn Fredrik og Elise. Han driver en fiskelimsfabrikk på stedet som går meget bra. Vi møter også Rolandsen som er telegrafisten på stedet, men også en ivrig oppfinner. Han er forlovet med jomfru van Loos, som først arbeider hor Mack, for senere å jobbe for den nye presten i bygda. Dette forholdet er likevel ikke helt harmonisk, og Rolandsen er egentlig forelsket i Mack sin vakre datter Elise.

Rolandsen klarer en dag  å finne opp et bedre fiskelim enn det Mack allerede produserer. Han forsøker å spørre Mack om et lån, men han avslår. Han ønsker å sende telegram til Tyskland for å høre om noen vil kjøpe oppfinnelsen hans, men dette koster penger. Disse pengene har ikke Rolandsen. Når Mac blir ranet utlover han en dusør til den som finner tyven på den dobbelte summen. Etter å ha forsøkt å rane presten, som det viser seg at ikke har særlig mye penger, tilstår Roaldsen selv. Han får dusøren som har blitt utlovet på 400 riksdaler, men mister jobben. Han får sendt telegrammet og får tilbake et tilbud om 100 000 riksdaler for oppfinnelsen hans som er et bedre fiskelim enn det Mack produserer. Han tilbyr Mack og samarbeide med han siden han ikke slev har startkapital, og han takker ja. Senere viser det seg også at det er Enok, prestens hjelper, som er den egentlige tyven. Ved romanens slutt drar Rolandsen avgårde med Macks datter Elise fra et stort selskap, og hun forlater sin forlovede, skipsreder Henriksen.

PERSONENE:

Ove Rolandsen:

Ove Rolandsen er telegrafist i den vesle handelsbygda. Han tar ikke arbeidet sitt spesielt seriøst, og brenner mer for å være oppfinner. Han er forlovet med Marie Van Loos, Macks stuepike. Dette stopper han derimot ikke fra å ligge med andre damer, og forelske seg i Macks vakre datter Elise. Han får tilsynelatende ikke problemer for dette fordi han er veldig godt likt av de andre menneskene i bygda.

Handelsmannen Mack:

Mack er en ressurssterk forretningsmann, og er den som dominerer i bygda. Han driver fabrikken som produserer fiskelim. Det er dette som har lagt grunnlaget for formuen hans. Han er ikke spesielt glad i Rolandsen, men virker eller som en rettferdig mann, noe han beviser ved å holde sitt ord om de 400 riksdalene han har utlovet i dusør.

Elise Mack:

Elise Mack er datteren til Handelsmannen Mack. Hun er veldig vakker og har fått oppmerksomheten til Rolandsen. Hun bidrar i bedriften til faren sin, sammen med broren. I historien sliter hun med dilemmaet mellom den rike kapteinen som hun er forlovet med og den heller ukontrollerbare Rolandsen.

Presten:

Presten er ny i byen, og har klart å gi et førsteinntrykk av at han er rik. Mye av dette er takket være kona og hvordan hun ter seg. Sannheten er at han er fattig, og eier nesten ingenting. Han er en streng mann som praktiserer sin tro etter punkt og prikke.

Prestefrua:

Prestefrua er en stilig dame som liker å gå tur i området rundt bygda. Hun samler på steiner, og mener de er gode å holde i når presten spør hvorfor de trenger dem. I hemmelighet er hun forelsket i Rolandsen.

Enok:

Enok er personen bak innbruddet hos Mack. Han er en skrullete mann med kun ett øre. Han har en liten rolle, og befinner seg ofte bar ei bakgrunnen.

Marie Van Loos:

Marie Van Loos er forlovet med Rolandsen. Hun bekymrer seg ofte for hvor Rolandsen er og hva han driver med, fordi hun vet hvilke vaner han har. I slutten av historien reiser Marie og sier til Rolandsen at han ikke er bra for henne, når hun innerst inne egentlig vil være med han.

Klokkerdottera Olga:

Olga tok over for Marie i jobben som stuepike hos Mack. Her ble hun forelsket i sønnen til Mack, og de innledet et forhold. Olga blir etterhvert gitt fri fra stillingen av sønnen og de forlover seg.

 

Hva er det mest sentrale i romanen?

To sentrale temaer som skiller seg ut er kjærlighet og penger. Vi ser hvordan begge deler virker som motivasjon for de handlingene personene foretar seg. For enkelte er kjærligheten viktigere enn pengene, for andre er det motsatt. Dette skaper også konfliktene som oppstår i løpet av handlingen.

Språkdebatt og språkplanlegging i Noreg og Norden på 1800-talet

1. Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet?
Grunnloven er skrevet på dansk. På 1800- tallet var skriftspråket en viktig debatt fordi vår stat kom til på en tid da de intellektuelle i samfunnet mente at språket var det viktigste kjennetegnet på en nasjon, og det var folkenaturen som var kjernen her.


2. Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.
Både Norge og Finland var i omtrent samme politiske situasjon på 1800- tallet, bege landene ble mer "selvstendig" og måtte selv bestemme hvilket språk som skulle være målformen. Da var det debatt om det språket som var brukt før eller de dialektene mange i landet snakket skulle være grunnlaget. På Færøyene var situasjonen noe lik fordi de på 1800 tallet fikk en nasjonal oppvåkning. Både dansk og svensk var før denne tiden etablerte skriftspråk, noe som ikke åpnet for debatt.


3. Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor?
Munch ville bygge et skriftspråk på en ren dialekt med slektskap til norrønt, men det skulle ikke ta over som skriftspråk. Wergeland mente man kunne blande sammen de norske og danske språktradisjonene. Jeg tror Wergeland hadde størst gjennomslagskraft fordi han på mange måter talte på vegne av folket.


4. Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?
Fordi dette avr en fornorskning av det danske skriftspråket som mange likte, og som de følte var en god tilnærmning til det som kunen bli et norskt skriftspråk.


5. Finn ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:
”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæle-dyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”


Hestene - ikke spessielt norskt (stammer fra dansk)
Tjenestejente - norskt
Huldren - dansk påvirkning
Jorden - dansk bøyning


P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)


6. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen mente det var urealistisk og tro at man kunne få det norske folk til å skrife et språk som ikke lignet noen av de eksisterende talemåtene. Han mnete det eneste realistiske var å endre elite-språket innenifra til det nærmet seg noe norskt. Han ville i likhet med Aasen ha et norskt skriftspråk, men han ville gå gradvis frem. Wergeland var en av de som støttet hans tankegang.


7. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen ønsket å lage et norskt skriftspråk som byttet på vårt lands dialekter. Han reiste rundt i hele landet og undersøkte hvordan fok snakket i bygdene. I 1853 la han frem en tekstsamling med "normalformen" av alle dialktene. Vinje var en av de som fort støttet opp om dette skriftspråket, og også Arne Garborg stod etter hvert støttende frem.


8. Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Han mente det avr urealistisk å få hele det norske folk til å skrive et språk de ikke kunne fra før av, han mente en sakte men sikkert måtte endre det de allerede hadde.


9. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
En ønsket å minske avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske språkene. Både Knudsen, Bjørnson og Ibsen var deltakere på dette møtet. Resultatet var blant annet at vi brukte å istedenfor aa, små bokstaver i substantiv og latinske bokstaver istedenfor gotiske.


10. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Bakgrunnen for dette avr at det var mye enklere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sin egen talemåte. Å bruke det norske språket var også et positivt bidrag til nasjonsbyggingen.

Hvem mente hva? - Opplysningsfilosofene

1. John Lock

John Lock var en av dem som først formet ideene bak det moderne prosjektet. Han arbeidet i flere områder innenfor filosofien,  og tok da opp grunnleggende spørsmål som «Hvordan får mennesket ideer og tanker?» og «Hvordan får mennesket kunnskaper.» Han kom frem til at all vår kunnskap kommer av erfaringer, altså gjennom sansene våre. Denne teorien, om at kunnskap må bygge på erfaring og sansing, kalles empirisme. Etter Lock utviklet flere filosofer denne teorien videre. Han ga også ut bøker om toleranse og styresettet. Han fremmet også teorien om at den som styrer landet er folkets tjenere, noe som senere skulle få stor betydning for samfunnsutviklingen. 

2. Jean-Jacque Rousseau

På mange måter var Rousseau svært antimoderne for sin tid. Han er kjent for sitatet «Tilbake til naturen!» og mener med dette at mennesket gjennom vitenskapen og kulturen levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Han står likevel for en idé som er sentral for det moderne prosjektet: Alle individer har frihet. Ut fra dette oppstod også folkesuverenitetsprinsippet, som gjør at folkeviljen, flertallet, til slutt er den med mest makt. Han mente også at barndommen var noe unikt, og at barn skulle få muligheten til å utfolde seg som de ønsket uten  presse på dem kunnskap.

3. Voltaire

 Voltaire ble lagt merke til i sin samtid gjennom sin omfattende skrivevirksomhet der han kritiserte det franske samfunnet. Han gikk blant annet til angrep på kristendommen og hvordan den ble praktisert. Han var selv deist, noe som passet godt inn i det moderne prosjektet, fordi den innebærer at ingenting er forutbestemt.

4. Denis Diderot

Det Denis Diderot er mest kjent for er leksikonet på hele 35 bind omtalt som Encyklopedien. Det var flere hundre bidragsytere til dette leksikonet, men likevel var Diderot den som utgav det. Dette leksikonet var preget av vitenskapelig tenkemåte og kritisk holdning til det bestående. Det var også en forutsetning for opplysning og kunnskap til folket, en av grunntankene i det moderne prosjekt. Diderot fremmet altså ideen om viktigheten av opplysning blant alle.

5. Charles Darwin

Charles Darwin påstod at mennesker og dyr har endret seg gjennom naturlig utvelgelse, der den sterkeste og mest levedyktig overlever. Hans teorier stred mot bibelens skapelsesberetning og menneskesyn og fikk derfor mye motstand. Hans vitenskap bidro til å utvikle nye yrker og fagområder, samtidig som nye lover ble utviklet for å regulere mer kompliserte samfunnsliv.